Prince Sigmund of the Jungle

Saa er siste dag i Monteverde og den lille byen Santa Elena kommet og det er paa tide aa oppdatere de hjemme paa hva som har skjedd de siste dagene.

Vi har bodd paa et hostel som heter Sleepers Sleep Cheaper som drives av en familie. Det er faren, Ronny, som er sjefen, men han har god jelp i kona og de to barna deres. De er skikkelig kule! I dag pyntet de meg med Hawaiiroser mens jeg leste bok ute paa trammen. Den foerste dagen her i Santa Elena dro vi til Monteverde-reservatet som er en regnskog. Der skulle man visst se en del dyr, men vi saa ikke saa fryktelig mange. Stort sett insekter og smaa fugler. Vi klarte ogsaa aa gaa oss bort inne i jungelen, men etterhvert fant vi ut at vi bare hadde valgt en litt annen rute enn den vi i utgangspunktet skulle foelge. Vi saa ogsaa et fossefall paa jungelturen vaar. Det var ikke som i Et Kongerike for en Lama - "et perverst stort fossefall", men det var moro aa se allikevel.

Dag nummer to tilbragte vi i Selvatura Park der vi foerst besoekte sommerfuglhagen de har der. Der fikk vi tatt mange kule bilder, og macro-moduset paa kameraet fikk virkelig kjoert seg. For at sommerfuglene skulle trives laa hele sommerfuglparken inne i et digert drivhus, saa jeg foelte meg rimelig hjemme. Det var mye spennende aa se der, og selv om vi ikke alltid fulgte med paa hva guiden sa fikk vi med oss det aller viktigste. Vi ble ogsaa godvenn med en oransje sommerfugl som het Julia. Inne i sommerfuglparken kunne man ogsaa gifte seg, men det var ikke akkurat aktuelt for oss. Vi er ikke helt der enda.
I Selvatura Park fikk vi oss ogsaa en liten jungeltur, men denne gangen paa store og lange hengebruer som gikk hoeyt over bakken. Vi var paa nivaa med tretaket, og det var til tider ganske skummelt aa se ned, samtidig som brua vaiet i vinden. Men vi kom ut av jungelen med livet i behold. Vi besoekte ogsaa Hummingbird Garden der det fantes mange kolibrier. De var lynraske og suste rundt hodet paa deg som mini-helikopter. Det var derfor vanskelig aa faa tatt noen bra bilder av dem for de ble bare uklare, men vi proevde naa saa godt vi kunne.

I dag har vi vaert paa ridetur, og vi var litt redde for at det skulle bli daarlig vaer for det var ikke meldt spesielt bra. Men da vi vaaknet var det blaa himmel, og fint vaer. Allikevel har vaeret oppfoert seg rart i dag, for det har blaast veldig mye og ut av det blaa begynner det aa regne. Uansett, vi kom oss paa ridetur. Vi ble hentet paa Sleepers rundt klokken to paa dagen, og vi ble kjoert opp til en liten gaard oppe i fjellene. Der stod hestene og ventet paa oss, sammen med hele familien som drev gaarden. Jeg fikk tildelt en hvit hest som jeg kalte Neverending Lightning, Maren fikk ogsaa en hvit hest som hun kalte Almshviten og Marita fikk en brun en som hun kalte Petri. Min hest, Lightning, var litt seig i starten, og var ikke alltid like interessert i aa gaa oppover de bratte bakkene. Men jeg skjoenner han godt jeg! Om jeg maatte ha baert meg selv paa ryggen oppover fjellene ville jeg blitt rimelig lei selv. Etter mye frem og tilbake fikk jeg til slutt styringa paa han, for jeg antar at det var en hingst, selv om jeg ikke saa noe som helst tegn til det.
Vi kom til slutt kom vi opp paa et fjell der det blaaste ektremt, og vi kunne se ned paa den lille byen vi bor i - Santa Elena. Jeg foelte meg litt som en prins der jeg satt paa min stolte, hvite "hingst" med vinden som rusket i haaret. Ikke saann Kronprins Haakon-prins, men mer en saann prins man leser om i eventyr.
Etter aa ha tatt noen bilder paa toppen av dette fjellet begynte vi turen tilbake. Da kjente jeg at jeg begynte aa bli bittelitt stoel i raeva, og man merket at hestene var litt leie ogsaa. Petri og Almshviten kranglet om hvem som skulle gaa foerst, og min Neverending Lightning bagynte aa laate som en litt sliten traktor.
Vi kom til slutt tilbake til gaarden der mor hadde ordnet med kaffe og kaker til oss. Saa der satt vi da, og snakket "spansk" med mor og de to hundene hennes, og enda vi sa at vi ikke kunne spansk fortsatte hun aa skravle til oss. Hyggelig dame da. Og kakene og kaffe'n gjorde godt i en sliten kropp.

Naa har vi akkurat kommet tilbake fra middag som vi har spist paa stamstedet vaart her i Santa Elena. Stedet heter Tree House, og ikke uten grunn. Det er en restaurant som ligger midt oppi et tre. Man maa gaa opp langs treet, og greinene stikker opp gjennom gulvet overalt. Utrolig bra sted!

I morgen drar vi til Arenal og La Fortuna med jeep-boat-jeep, der det finnes en aktiv vulkan. Om vaeret er bra tar vi nok turen til den for aa faa litt varme i kroppen. Det finnes ogsaa varme kilder der, saa da tar vi nok en dag med spa og velvaere ogsaa. Om alt gaar etter planen blir vi i La Fortuna i tre netter, og drar deretter til Puntarenas om vi finner et sted aa bo.

Det var stort sett alt, og om jeg kommer paa mer skal jeg skrive om det i neste innlegg som er rett rundt hjoernet. See ya!