Oeyhopping, kava og forandring i planene.

Det er ikke lette aa komme seg paa internett her paa Fiji, men det kan jeg i grunn skjoenne ogsaa naar oeyene er paa storrelse med fotballbaner. Uansett, naa har vi kommer oss tilbake til hovedoeya Nadi, og har er stort sett det meste litt enklere.

Men jeg tror jeg begynner der jeg slapp sist. Vi skulle akkurat til aa forlate den foerste oeya vi kom til, Tavewa, og det var ikke bare-bare. Da vi skulle dra stilte hele personalet seg opp paa rekke og rad, og vi var noedt til aa klemme alle sammen foer vi dro.
De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er noen stor fan av det aa klemme. Jeg kan klemme venner og familie, men der stopper det. Men denne turen handler om aa teste grenser, og det har jeg gjort naar det kommer til klemmingen, for jeg klemte hver og en av dem. I alle fall av damene. Og det var veldig smigrende at de sa "I miss you" rett etter at de fikk en klem. Det skal tydligvis ikke mye til her paa Fiji.

Vi tok baat til en oey som het Manta Ray, og her fikk vi en veldig fin "bure" (hytte) aa bo i. Da vi skulle gaa til middag paa kvelden lot vi like greit doerene og vinduene staa aapne, og vi lot lyset staa paa. Da vi kom tilbake saa buren vaar ut som en dyrehage paa grunn av alle insektene som hadde kommet inn mens vi spiste. Men naar vi var saa dumme hadde vi vel godt av det.

Dagen etter dro vi videre til neste oey som het Kuata. Her ble vi med paa en liten village trip, slik at vi kunne se hvordan vanlige folk bor paa Fiji-oeyene. Vi tok en liten baat ut til en annen oey og kom til en liten landsby. Der satt de gamle til utstilling for oss, vi fikk blomster i haaret, og vi gikk paa markedet der alle Fiji-damene satt klare med juggel som vi kunne kjoepe. Vi fikk ogsaa proeve oss paa veving. Jeg vevde et armbaand, og det ble stort nok til en elefant. Moro aa han naar man kommer hjem da.
Forresten er menneskene fra Fiji enormt store. Mennene har kjempestore bein, og stort sett ser de ut som bamser hele gjengen. Men det er ikke bare mennene som er store, for det er damene ogsaa. De er ikke bare store, men de har skjegg og haarete ben ogsaa.
En gang da vi satt paa baaten satte det seg en Fiji-dame ved siden av meg og hun hadde en gedigen afro, vorter i hele ansiktet, skjegg og paa toppen av det hele hadde hun kledd seg i en blaa, blomstrete kjole med masse glitter paa. Det saa rimelig komisk ut.

Etter landsbyturen vaar dro vi tilbake til Kuata der det var Fiji night. Det betyr at man skal spise ekte tradisjonell Fiji-mat med hendene og foer man spiser maa man gjennom en kava-sermoni. Kava er roten av ett-eller-annet, og det kan ta opptil 8 aar foer den er klar. Denne roten gjoeres om til et pulver, og dette pulveret blandes i vann med en oppvaskklut. Denne herlige drikken baade saa og smakte som gjoermevann, og hvis man drakk nok av det skulle man visst begynne aa hallusinere. Det skulle ogsaa vaere bra om man var gravid.
Jeg var saa heldig at jeg fikk to runder med kava, men jeg kjente ingen ting i hodet, og ikke var jeg gravid heller. Paa Kuata moette vi ogsaa to norske jenter som skulle videre til Australia, saa de moeter vi trolig igjen naar vi kommer dit.

Dagen etter dro vi til neste oey som het Bounty, men der var vi under et doegn for vi dro videre til Mana, der vi orginalt hadde booket seks netter. Det ble ikke helt slik.
Da vi kom til Mana virket det OK, men det varte ikke lenge. Stedet vi skulle bo paa saa ut som en roenne, dama bak disken var ei skikkelig kjaerring, og vi fikk ikke lov til aa gaa dit vi ville. Det endte med at vi tok foerste baat tilbake til hovedoeya der vi befinner oss naa.

Mer kommer senere.
Naa gaar tiden min snart ut. Kava og gravid out.