Brikkene faller på plass

Endelig er det hverdag igjen. Etter en hektisk, slitsom og dyr jul er alt som det skal... Tror jeg.

Jeg har lenge jobbet med en liste der jeg har skrevet ned alt jeg må ha i orden før jeg drar på langtur, og nå ser det ut som om alt er som det skal. De siste dagene har jeg ordnet pass, MasterCard, reiseforsikring, kjøpt digitalkamera pluss mye mer. Den siste tiden har jeg også hatt en del problemer med posten. Jeg har rett og slett ikke mottatt all posten jeg skal ha, hvilket betyr at jeg ikke har fått noe skattekort.
I den anledning tok jeg turen til Gran likningskontor for å få et nytt skattekort i tide - la meg komme med min frustrasjon her og nå. Jeg trapper opp og stiller meg i kø, for det er ikke bare jeg som har problemer med skattekort. Så kommer det en dame ut av døra ved siden av resepsjonsdisken, og i øyeblikket hun ser meg kommer det et stille "uff" fra henne. Hun går tilbake, setter seg og vinker på meg. Jeg går bort, forteller situasjonen og spør om jeg kan få et skattekort hos dem. Det viser seg å være svært vaskelig. De har nemlig ikke mulighet, merk deg mulighet, til å gjøre det. Pussig at de hadde mulighet til det da jeg fikk skattekort der for fem måneder siden. Jeg har bare én ting å si til Gran likningskontor - Skjerpings!

Alt dette fikk meg til å tenke på at kontorer som dette rett og slett ikke trenger å yte kundeservice i det hele tatt. Det finnes for eksempel bare én leverandør av pass. Da jeg her om dagen skulle ha nytt pass vil jeg ikke si at kundeservicen var optimal da heller. Men de trenger jo ikke å være hyggelige! Det er ikke sånn at jeg kan gå til Pass AS og få utlevert et nytt pass om jeg ikke er fornøyd med servicen på Gran Lensmannskontor. Her må det tas i et tak snart.

Over til noe det kun er jeg som har kontroll over. Jeg er nødt til å søke på skoler før jeg drar, og jeg har ikke den villeste anelse om hva jeg skal søke. I år, som året før, og året før der igjen kommer jeg nok til å søke utviklingsstudier i Kristiansand. Jeg håper også at jeg kommer inn i år, som året før, og året før det igjen. På en annen side er jeg egentlig ikke sikkert på om det er det jeg vil. Jeg har også sett litt på BI, men jo mer jeg ser, desto mer forvirret blir jeg.

Uansett må jeg snart bestemme meg, for nå er det ikke mange dager til vi drar. Det er kun 29 dager igjen, og de kommer til å gå fort! Kjenner at reisefeberen trenger seg på. Det skal bli godt å komme seg bort litt.

I år har jeg kun ett nyttårsforsett: Jeg skal overleve.
Det er et nyttårsforsett jeg strengt tatt bør klare å holde, men jeg må jobbe litt for det. Jeg er nødt til å spise, sove og alt det der. Jeg blir også nødt til å overleve turen vår, noe som ikke er brått sikkert at jeg gjør. Jeg ser ikke bort ifra at jeg på ett eller annet tidspunkt kommer til å frykte for mitt eget liv i løpet av turen. Men om jeg lever neste nyttårsaften, betyr det at jeg har klart nyttårsforsettet mitt gjennom hele året, noe ikke alle kan skryte på seg. Så får vi se da, hvordan det går.

Ønsker i samme slengen å ønske alle et godt nytt år. Måtte det bli bedre enn 2007.